Netpower / Referanse / Kvalitetssystem for norske bønder

KSL

Kvalitetssystem for norske bønder

KSL er bondens eget verktøy for egenrevisjon og kvalitetssikring. Netpower drifter, vedlikeholder og videreutvikler systemet for Stiftelsen Norsk Mat.

Enklere revisjon og kvalitetssikring for norske bønder

Hvert år gjennomfører bønder over hele landet revisjoner for å dokumentere at driften følger gjeldende lover, forskrifter og bransjekrav. Dette skjer gjennom KSL-ordningen, der både egenrevisjoner og eksterne revisjoner inngår som en del av kvalitetsarbeidet på gården.

Revisjonsdatabasen er et sentralt verktøy i denne prosessen, og har blitt videreutviklet for å gjøre det enklere og mer oversiktlig å følge opp revisjoner, enten det er bonden selv som gjør en egenrevisjon, eller en ekstern revisor som kommer på besøk.

For å ha status som Gyldig KSL, må foretaket gjennomføre årlig egenrevisjon, lukke eventuelle avvik innen frister, legge til rette for ekstern revisjon og følge opp krav fra Dyrevelferdsprogrammet. Dette er et krav for alle produsenter som leverer råvarer til varemottakere.

– Gyldig KSL er en viktig dokumentasjon på at bonden driver i tråd med regelverk og bransjekrav. Det gir tillit i markedet og er en forutsetning for å kunne levere varer til mange varemottakere. For bonden handler det både om kvalitet, omdømme og tilgang til markedet, sier Gøril Silden Brekkhus, prosjektleder i Netpower.

Solid grunnarbeid gir rom for videreutvikling

Etter at Netpower overtok ansvaret for løsningen, ble det gjennomført en grundig analyse av den tekniske plattformen og systemets tilstand. Dette dannet grunnlaget for flere viktige forbedringer som har gjort systemet både mer stabilt og brukervennlig.

Gamle komponenter og utdatert kode ble ryddet opp i, noe som har resultert i en vesentlig raskere og mer robust løsning – bedre rustet til å håndtere høy belastning og videre utvikling. Varslingssystemet knyttet til Gyldig KSL har blitt videreutviklet, med tydeligere og mer relevante varsler, samt støtte for håndtering av samtykke til oppfølgingsrevisjoner.

Også administrasjonsgrensesnittet har fått en real oppgradering. Bedre filtrering, søkefunksjoner, sortering og eksportmuligheter gjør det nå enklere for administratorer å hente ut innsikt og følge opp brukerne.

I tillegg er det gjennomført flere viktige integrasjoner. Egne API-er mot varemottakere er oppdatert, og systemet er nå koblet tettere sammen med eksterne løsninger som Dyrevelferdsprogrammet (DVP).

Slik skal systemet videreutvikles

Stiftelsen Norsk Mat og Netpower jobber tett sammen og har en tydelig ambisjon om å videreutvikle KSL til å bli et enda mer brukervennlig og fremtidsrettet system. Planene fremover inkluderer mer automatisering, flere integrasjoner og nye funksjoner som gir bonden enda større verdi i hverdagen.

– Et viktig fokus fremover er kombinasjonen av tjenestedesign og teknisk utvikling. Våre UX-designere ser på hele tjenestereisen, fra første møte med systemet til oppfølging og støtte. På den måten kan vi forbedre løsningen kontinuerlig, basert på brukertesting, tilbakemeldinger og tett dialog med brukerne, sier Brekkhus.

Brukerne i førersetet

Under videreutvikling har brukerne vært en sentral del av utviklingsprosessen. Gjennom intervjuer, observasjoner og brukertesting i felt får teamet verdifulle innspill direkte fra både produsenter og revisorer som bruker revisjonsdatabasen i praksis. Det har gitt flere gode innsikter i både frustrasjoner og behov – og ikke minst, hva som faktisk gir verdi i en travel hverdag.

– Vi har gjennomført flere runder med brukertesting, både digitalt og ute på gårdene. Det har vært utrolig nyttig for å forstå hvordan systemet fungerer i en reell arbeidssituasjon. Når vi ser hvordan brukerne faktisk navigerer, trykker og tolker informasjon, får vi helt andre perspektiver enn vi gjør i møterommet, sier UX-designer Farnaz Shahriari.

I forkant av hver runde med brukertesting legges det ned mye arbeid i å diskutere ny funksjonalitet, gjennomgå skisser og definere hva som skal testes.

– Vi har mange gode og konstruktive dialoger med prosjektgruppen. Sammen vurderer vi ulike løsningsforslag, diskuterer hva vi tror vil fungere best, og setter opp realistiske scenarier for testing. Dette gir oss et felles eierskap til utviklingen, og sikrer at vi får testet det som faktisk er viktig for sluttbrukerne, forteller Shahriari.

Ved å jobbe på denne måten, sikrer teamet at testene treffer reelle behov og utfordringer, samtidig som det skaper forankring og forståelse for hvorfor enkelte designvalg tas.

Små endringer med stor effekt

En viktig læring har vært hvor stor forskjell små justeringer kan gjøre. Endringer i språk, plassering av knapper eller forenkling av skjemaer har gitt merkbart bedre brukeropplevelse, og redusert behovet for støtte og opplæring.

Fremover vil det tverrfaglige teamet fortsette å jobbe iterativt, med korte sykluser og hyppige tilbakemeldinger fra brukerne. Den tette koblingen mellom tjenestedesign og teknologi gjør det mulig å teste idéer raskt, og å justere kursen der det trengs.

– Vi tror på å bygge systemet sammen med brukerne, ikke for dem. Det er når vi forstår deres hverdag og utfordringer, at vi kan utvikle løsninger som virkelig gjør en forskjell, avslutter Brekkhus.